Vidkun hadde seks søsken. Han var eldstemann og nest eldst var Helge. Han etterlot seg også en spennende historie:

 

Etter at Helge gikk ut fra Virak Folkeskole i 1941 tok han seg arbeid i skogen med skoghogst i ett års tid. Han fikk så arbeid i Statens Veivesen i Narvik der han jobbet i ca. 3 måneder. Etter dette fikk han hyre som dekksmann på fergen SJOMEN som gikk mellom Skjervik og Grinfjord. Ca. 7 måneder var han om bord der. Om somrene arbeidet han på familiens gård på Virak utenfor Narvik. 

​

I juni 1944, noen måneder før han fylte 17 år, meldte han seg på Narvik Arbeidskontor. Han ønsket hyre på båt og han fikk arbeid som messegutt om bord på DS UTVIK. På arbeidskontoret i Narvik ble han forsikret om at dette var en norsk sivil båt som gikk i lokaltrafikk med forsyninger til lokalbefolkningen. At båten lå ved malmkaien i Narvik var bare tilfeldig ble han fortalt. Da han møtte opp ved båten forsto han raskt at dette slett ikke var tilfeldig. Skipet var en stor båt på 10.000 tonn i tysk tjeneste og som var lastet med malm for Hamburg. Helge hadde ingen planer om å hjelpe tyskerne og da det var klart for avgang møtte han ikke opp. 

Senere da UTVIK kom tilbake fra Hamburg fikk han beskjed om å møte opp igjen for neste avgang. Han ble fortalt at dersom han ikke møtte ville han bli arrestert og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland for å bli skutt.

  

Neste avgang for UTVIK var søndag 16.juli 1944. Dagen før, lørdag 15. juli, bestemte Helge seg for å stikke av til Sverige. Han pakket med seg det mest nødvendige og skrev en lapp til sin mor som han gjemte på gutterommet. På lappen skrev han med svak skrift: «Jeg lever». Han kunne ikke fortelle til noen at han stakk av for det ville sette familien i fare. Da tyskerne oppdaget at han ikke møtte opp til avgang ble det satt i gang en leteaksjon etter han på Virak. Helge hadde en fast fiskeplass i området og da han stakk hadde han lagt fra seg fiskestangen slik at det kunne se ut som at han hadde falt i vannet og druknet. Tyskerne bet på og avsluttet søket etter han. Helge tok seg over svenskegrensen og i sikkerhet og ble politisk flyktning.

 

Noen måneder senere, han var da blitt 17 år, reiste han videre til Glasgow der han mønstret på troppeskipet BERGENSFJORD 5.oktober og tjenestegjorde der til 2.juli 1945. Til slutt mønstret han om bord på DS LISTA 19.juli. 

​

Etter krigen bosatte han seg i Lødingen i Nordland. Han livnærte seg som kaptein på flere ferger i Lødingen slik som for eksempel HINNØY.

 

Helge giftet seg med Asbjørg F. Dalheim. 

De fikk 5 barn sammen; Torbjørn, Merete, Reidun, Vidkun og Årunn Helene.